30. mai 2013

Dagens...


middag og pensumliste for i morgen:

Middag: avokado og youghurt

Elsker de seks kapitlene i fysikk-kjemi til i morgen
Spiste dette til middag også, hvis ikke kommer
vel mamma ned og tvangsfôrer meg
Gleder meg til en fin kveld med prøvelesing. Håper dere har en litt mer lystbetont aften.
Silje

29. mai 2013

neste år kommer altfor fort

neste år kommer altfor fort. Like fort som at jeg glemte å blogge mellom mars og mai.
Frankrikeruss 2013

Eksamen nærmer seg  i et latterlig raskt tempo (for ikke å bruke ordet fort en gang til). Jeg har jo tatt eksamen i svensk, gym (x3!!!), muntlig norsk og engelsk, TP i fysikk-kjemi (altså sånn eksperimenter og sånne greier). Jeg kan ikke komme på mer men det skulle ikke forundre meg om jeg har glemt noe.

Da jeg fant ut at jeg har en eksamen i uka tre uker før eksamensuka, da spurte jeg meg selv hvorfor i hule jeg ikke går på skole i Norge. I Norge gjør man jo ingenting i forhold til her (tror jeg da, kan egentlig ikke uttale meg om det). Uansett har og er livet her nede veldig bra (til tross for noen stressa tårer innimellom).  Egentlig spiller det ikke så stor rolle, for om en måned reiser jeg til Hellas og tar ex. phil og ex. fac i en måned! Jeg skal bli så brun at ingen har sett maken.

Kanskje går turen hjem til denne karen til neste år?

Men ja, neste år kommer altfor fort. Jeg har allerede fått studielån for sommerkurs i ex. phil og ex. fac, og merker at jeg begynner å bli voksen. Litt skummelt egentlig. I dag fikk jeg tilbud om studentbolig i Oslo, og jeg må virkelig finne ut om jeg vil bli her i Frankrike (for det har jo blitt hjemmet mitt det og) eller om jeg vil reise til det gamle fedrelandet. Det er jo bare 2200 km og 22 timer i bil som skiller de eventuelle studiestedene i følge Google Maps. Eventuelt 404 timer til fots for den spreke.

Heim te mor kanskje?
Jeg tror nok at mamma hadde blitt overlykkelig om jeg endelig kom tilbake til Norge. For selv om jeg ikke flytter tilbake til Porsgrunn, så er ikke Oslo like langt unna som Montpellier, Lille, La Rochelle eller Caen. Uansett hvilket valg jeg kommer til å ta, kommer det til å bli trist. Om jeg reiser tilbake til Norge kommer jeg til å savne vertsfamilien min, de franske (og norske) vennene mine og ikke minst Matthews like mye som jeg savner alle i Norge når jeg er her.

Matthews 
Mon Paulo :)
Vi får se hva det blir til, men en ting er sikkert:

neste år kommer altfor fort