Oppdagelsesferden

Etter å ha vært syk, sengeliggende og offer for dårlig fransk tv forrige uke, ble helga ganske effektiv med en tur til coden ( = teorien til lappen) og biblioteket. Lørdag kveld var det taco, film og brownie med Kaja. En utrolig digg kveld egentlig! Men nå kommer en liten histore.

Noe av resultatet fra biblioteket

Brownies

Søtnos

Det var en gang en dag, da Kaja og jeg fant ut at det er en del av elveveien vi aldri hadde gått. Elveveien er en sti langs elva l'Aure som renner gjennom Bayeux, for de som skulle lure på det. Vi bestemte oss derfor for å utforske denne stien søndags ettermiddag, etter å ha drukket te hos vertsfamilien min.

En gammel ting

Hihi

Noen gikk i veien

Elva l'Aure

 Vi vandret med freidig mot, krysset en vei og fant en slags sti som helt tydelig ikke hadde blitt brukt av mange (utenom noen mennesker som er glad i alkohol, etter å ha funnet objekter à la Espen Askeladd som tydet på dette).

Den lite tydelige stien

 Motet var kanskje litt mindre freidig da vi gikk videre på stien som ble mindre og mer gjengrodd for hver meter. Etter å ha gått under en bro, der det heldigvis ikke var noen troll (vi trengte derfor ikke leke de tre bukkene bruse), kom vi  fram til et piggtrådgjerde. Kaja som var eventyrlysten foreslo å bare gå gjennom, så da gjorde vi det. MEN, skuffelsen var ganske stor da vi kom fram til en eng med hester. I og med at jeg har en mindre eller større frykt for hester og andre store dyr, var det egentlig bare å gå tilbake.

Brua

Med unntak av et hull i buksa laget av et piggtrådgjerde og sølete sko, var turen veldig morsom og ikke minst lærerik. Nå kjenner vi Bayeux, den lille byen som egentlig ikke er så liten, enda litt bedre.

Snipp, snapp, snute, så var det eventyret ute!